MainTeaser

Legestatistikk

Statistikken på denne siden omfatter blant annet medlemsstatistikk, spesialister, medisinstudenter, yrkesaktive leger i Norge mv., basert på Legeforeningens lege- og medlemsregister.

Medlemstall Den norske legeforening (leger og studenter) og de tre største yrkesforeningene
Per 17. juli 2018 er 30 242 leger og 4 650 medisinstudenter medlemmer av Den norske legeforening, totalt 34 892 medlemmer. Mange av disse medisinstudentene er nå registrert med autorisasjon nå i juni og juli, og vil i løpet av august bli overført fra student- (Nmf) til legemedlemskap (Ylf).

De største av Legeforeningens yrkesforeninger er Norsk overlegeforening med 9 957 medlemmer (+ 54 assosierte), Yngre legers forening med 9 816 medlemmer (+ 63 assosierte), og Allmennlegeforeningen med 6 664 medlemmer (+ 49 assosierte) per 17. juli 2018. For medlemstall i øvrige underforeninger, se lenger ned på siden, eller gå til 'medlemsstatistikk' så finner du meget detaljerte tabeller for hver enkelt underforening, i begynnelsen av hver måned. I medlemsstatistikken for Den norske legeforening finner du også oversiktstabeller for medlemstall i yrkesforeninger (tabell 4), lokalforeninger (tabell 4) og fagmedisinske foreninger (tabell 5) (lenken er til medlemsstatistikken per juli 2018). For spesialforeninger finner du medlemsstatistikken her.

Av disse medlemmene er det 4 284 pensjonister og uføre eller som er 70 år og eldre, mens det uavhengig av alder er totalt 3 800 som er registrert som alderspensjonister (alder 61- 101 år, gjennomsnitt 75,7 år) og 434 som er registrert med permanent kontingentfritak som inkluderer uføre mv. (alder 39- 93 år, gjennomsnitt 64,9 år).

Leger totalt i Norge og fordeling på kjønn
I Legeforeningens legeregister har vi registert 3 282 avdøde leger (leger som er født siden år 1900 og er døde siden 1989, enkelte litt tidligere) (herav 13,3 % kvinner) og 51 349 nålevende leger, hvorav 31 836 leger antas å bo og/eller arbeide i Norge, hvorav 30 872 er under 80 år (aldersgrensen for gyldig autorisasjon som lege), hvorav 28 127 er under 70 år (50,2 % kvinner, 125 flere kvinner enn menn), og av disse regner vi 27 387 som yrkesaktive (50,5 % kvinner, 279 flere kvinner enn menn).

Organisasjonsprosent blant leger i Norge og innbyggere per lege
Av de 27 506 yrkesaktive legene under 70 år i Norge per 30. januar 2018 var 26 016 eller 94,6 % medlemmer av Legeforeningen ifølge Legeforeningens legeregister (95,4 % blant kvinner og 93,8 % blant menn). 50,1 % er kvinner (50,5 % blant medlemmer) og gjennomsnittsalderen er 41,7 år for kvinner (median 39,6 år) og 47,2 år for menn (median 45,8 år), totalt 44,4 år (median 42,4 år). Disse medlemsandelene er blitt noe redusert etter at vi har registrert utmeldingene pga. manglende kontingentbetaling i 2017.

Antallet yrkesaktive leger i Norge per 30. januar 2018 tilsvarer 192,4 innbyggere per lege, eller 5,2 leger per 1 000 innbyggere i Norge. Dette er det klart høyeste blant de nordiske landene. Bare Russland, Hellas og Østerrike har klart flere leger per innbygger enn Norge, mens enkelte andre OECD-land ligger omtrent likt med Norge.

Per 26. juni 2018 er 94,8 % av yrkesaktive leger under 70 år i Norge ifølge Legeforeningens legeregister medlemmer av Legeforeningen, men den reelle andelen er trolig noe lavere ettersom det trolig finnes litt flere leger med adresse i Norge enn vi har registrert med adresse i Norge i Legeforeningens legeregister.

SSBs statistikk for leger i Norge
SSB regner i sin statistikk for helse- og sosialpersonell for 4. kvartal 2017 med 28 549 leger i arbeidsstyrken, hvorav 156 arbeidsledige leger (herav 6 spesialister). Dersom vi sammenligner dette med de 26 016 yrkesaktive legemedlemmene under 70 år i Norge ifølge Legeforeningens register per 30. januar 2018, og samtidig legger til 742 antatt yrkesaktive som er 70 år og eldre, slik at vi regner med totalt 26 758 yrkesaktive medlemmer uavhengig av alder, betyr dette at 93,7 % av legene i arbeidsstyrken i Norge er medlemmer av Legeforeningen. Dersom vi sammenligner våre 25 079 yrkesaktive legemedlemmer under 67 år i Norge per 30. januar 2018 med SSBs tall for 26 504 sysselsatte leger i arbeidsstyrken under 67 år, betyr dette at 94,6 % av disse legene er medlemmer av Legeforeningen. 

Arbeidsledige leger
I Legeforeningens legeregister har vi registrert 80 arbeidsledige leger som er yrkesaktive under 70 år i Norge år i Norge, mens SSB har 156, og 42 av de 80 vi har registrert i Legeforeningen har fått norsk eksamen og/eller norsk autorisasjon i årene 2008- 2014, bare fem med senere autorisasjon.

De fleste ikke-medlemmer i Norge er tidligere medlemmer
I tillegg til de 94,8 % av de yrkesaktive legene under 70 år i Norge som er medlemmer av Legeforeningen ifølge Legeforeningens legeregister per 26. juni 2018, er 4,3 % tidligere medlemmer av Legeforeningen (n = 1175), altså er det totalt 99,0 % nåværende eller tidligere medlemmer blant yrkesaktive leger under 70 år i Norge (1,0 % eller n = 262 står registrert norsk adresse, men har aldri vært medlemmer), men dette tallet er svært usikkert pga stor usikkerhet om hvilke leger som ikke er medlemmer og som er i Norge.

Utdanning fra Norge eller utlandet?
Av de 82,6 % norske statsborgerne (n = 22 727) av de 27 506 yrkesaktive legene under 70 år i Norge per 30. januar 2018 er 69,0 % utdannet i Norge ifølge våre data, 15 684 av 22 727.

Av de 17,4 % utenlandske statsborgerne (n =4 779) av de 27 506 yrkesaktive legene under 70 år i Norge, er 6,9 % utdannet i Norge (som da kommer på fjerdeplass med 332 av 4 779) og 93,1 % utdannet i utlandet, 4 447 av 4 779.

Samlet sett er det dermed, uavhengig av statsborgerskap, 58,2 % (n = 16 016) av de 27 506 yrkesaktive legene under 70 år i Norge, som er utdannet i Norge, mens 41,8 %  (n = 11 490)er utdannet i utlandet.

Kvinneandel blant leger i Norge og blant Leegeforeningens medlemmer
Blant alle yrkesaktive legemedlemmer under 70 år i Norge er kvinneandelen 50,6 % (av totalt 26 089 antatt yrkesaktive  legemedlemmer under 70 år i Norge, 321 flere kvinner enn menn).

Blant alle Legeforeningens medlemmer er kvinneandelen 46,6 % for alle leger (inkl pensjonister mv., mens det som nevnt er 50,6 % kvinner blant yrkesaktive legemedlemmer under 70 år i Norge). Det er 67,4 % kvinner blant studentmedlemmene og totalt 49,4 % kvinner blant alle medlemmer av Legeforeningen (430 flere menn enn kvinner).

Medlemstall lokalforeninger
Den største av Legeforeningens lokalforeninger er Oslo legeforening med 6 457 medlemmer, som er klart flere medlemmer enn de to neste til sammen (Hordaland med 3 189 og Akershus med 2 829 medlemmer).

Medlemstall fagmedisinske foreninger
De største av de fagmedisinske foreningene er Norsk forening for allmennmedisin med 6 630 medlemmer, Norsk indremedisinsk forening med 3 432 medlemmer, Norsk psykiatrisk forening med 2 250 medlemmer, Norsk kirurgisk forening med 1 519 medlemmer, Norsk anestesiologisk forening med 1 461 medlemmer, Norsk radiologisk forening med 1 261 medlemmer, Norsk gynekologisk forening med 1 147 medlemmer, Norsk ortopedisk forening med 1 065 medlemmer, Norsk barnelegeforening med 1 027 medlemmer, Norsk nevrologisk forening med 717 medlemmer og Norsk cardiologisk selskap med 742 medlemmer, som dermed har desidert flest medlemmer av de fagmedisinske foreningene som er knyttet til en grenspesialitet. Den minste av de fagmedisinske foreningene er Norsk forening for maxillofacial kirurgi med 25 medlemmer, færre medlemmer enn den minste av de fagmedisinske foreningene innen grenspesialitetene som er Norsk barnekirurgisk forening med 32 medlemmer. Alle de fagmedisinske foreningene har totalt tre medisinstudenter som ordinære medlemmer (Norsk indremedisinsk forening, Norsk kirurgisk forening og Norsk barnekirurgisk forening) og tre medisinstudenter (fem medlemskap, hvorav tre i Norsk forening for lungemedisin og to i Norsk cardiologisk selskap) som assosierte medlemmer.  Totalt har vi registrert 29 529 ordinære medlemskap i fagmedisinske foreninger, for medlemmer av Legeforeningen, mens ca 4 150 legemedlemmer mangler medlemskap i fagmedisinsk forening. Evt. medlemmer som ikke er medlemmer av Legeforeningen, kommer i tillegg.

Medlemstall spesialforeninger
De største spesialforeningene er Eldre legers forening med 551 medlemmer, Norsk forening for idrettsmedisin og fysisk aktivitet med 466 medlemmer, inkludert åtte studentmedlemmer, Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin med 246 medlemmer og Norsk forening for allergologi og immunpatologi med 228 medlemmer. Kun medlemmer av Legeforeningen er her medregnet i medlemstallene. Studentmedlemmer i spesialforeningene finnes bare i Norsk forening for idrettsmedisin og fysisk aktivitet og i Norsk selskap for akuttmedisin, sistnevnte med tre studentmedlemmer. Evt medlemmer av spesialforeningene som ikke er medlemmer av Legeforeningen, kommer altså i tillegg. Den minste spesialforeningen er Norsk forening for leger i legemiddelinstustrien med 20 medlemmer registrert i Legeforeningens medlemsregister. Totalt har vi registrert 2 611 ordinære medlemskap i spesialforeninger, for medlemmer av Legeforeningen. Evt. medlemmer som ikke er medlemmer av Legeforeningen, kommer i tillegg.

Detaljert medlemsstatistikk Legeforeningen og alle underforeninger
Medlemstallene foran gjelder for alle ordinære medlemskap per 26. juni 2018. Assosierte medlemmer i fagmedisinske foreninger er her ikke medregnet (assosierte medlemmer finnes bare for disse foreningene og for yrkesforeningene, og du finner dette i medlemsstatistikken for hver enkelt underforening, i tabell 8). Du finner disse tabellene for Legeforeningen med alle underforeninger, inkludert statistikk flere år bakover i tid, under medlemsstatistikk. I tabellene for Legeforeningen under medlemsstatistikk finner du også samlet oversikt over antallet medlemmer i underforeninger og antallet spesialister, yrkesaktive og totalt, blant Legeforeningens medlemmer. Det finnes her en egen side for hver eneste av Legeforeningens underforeninger, med detaljert medlemsstatistikk hver måned.

Medisinstudenter 
Per 8. juni 2018 var det totalt 67,4 % kvinner blant Norsk Medisinstudentforenings (Nmfs) medlemmer, 69,8 % kvinner blant Nmfs medlemmer i Norge (høyest i Bergen med 72,0 % og nest høyest i Oslo med 70,5 %) og 63,0 % kvinner i Nmf Utland (av studieland med minst 40 Nmf-medlemmer, er det høyest kvinneandel i Latvia med 72,2 %, i Slovakia med 67,6 %, i Ungarn med 66,4 % og i Danmark med 63,1 %).

Blant alle medisinstudenter var andelen medlemmer av Norsk Medisinstudentforening, og dermed medlemmer av Legeforeningen, per 6. juni 2018 83,4 % av medisinstudenter i Norge (høyest i Tromsø med 89,6 %, nest høyest ved NTNU med 85,7 %, tredje høyest i Bergen med 85,1 % og lavest i Oslo med 77,6 %).

52,3 % av norske medisinstudenter i utlandet med støtte fra Lånekassen er medlemmer (av de store studielandene: høyest i Ungarn med 83,6 %, mens det største studielandet, Polen, har 52,0 % medlemmer), basert på de foreløpige tallene per 9. mai 2018 fra Lånekassen for studieåret 2017- 2018.

Totalt er 68,8 % av medisinstudentene i Norge og utlandet medlemmer per 6. juni 2018.

Kvinneandel blant leger etter stilling/sektor
I løpet av våren 2016 ble det kvinneflertall både blant yrkesaktive sykehusleger (når turnusleger er inkludert) under 70 år, og siden har kvinneandelen per juli 2017 økt til 51,8 %, og totalt sett kvinneflertall blant alle yrkesaktive ANSATTE leger under 70 år, hvor det per juli 2017 var 52,4 % kvinner blant totalt ca 20 030 ansatte legemedlemmer under 70 år i Norge (medregnet leger med ukjente arbeidsforhold). Bare blant privatansatte leger (45,0 % kvinner ekskl. Virke-HUK som har 55,6 % kvinner), leger i staten (42,9 % kvinner) og blant næringsdrivende (privatpraktiserende) leger (som inkluderer fastlegene (med unntak av et mindre antall fastlønte) og de privatpraktiserende spesialistene) (samlet sett 42,2 % kvinner) er det fortsatt et stykke igjen til det er kvinneflertall. Aller lavest er kvinneandelen blant privatpraktiserende (næringsdrivende) spesialister med 34,9 % og blant avtaleløse privatpraktiserende (helprivate) allmennleger med 40,1 %.

Kvinneandel spesialistgodkjenninger i 2017
Det er stort kvinneflertall blant leger i spesialisering (unntatt i kirurgiske spesialiteter), men det er fortsatt et stykke igjen til det er kvinneflertall blant godkjente spesialister samlet sett, bortsett fra i enkelte spesialiteter. Men det er nesten like mange kvinner og menn for de nye spesialistgodkjenningene som er gitt i 2017 samlet sett, 840 kvinner og 851 menn. Det er et klart kvinneflertall på 53,5 % for de 1 354 nye spesialistgodkjenningene som er gitt etter norske regler i 2017, 94 flere kvinner enn menn. For de 337 konverteringene fra Norden/EU/EØS derimot, er det bare 34,4 % kvinner for spesialistgodkjenningene gitt i 2017. Så langt i 2018 er det kvinneflertall også for spesialistgodkjenningene samlet sett, med 50,5 % kvinner totalt, seks flere kvinner enn menn så langt.

Autorisasjon som lege i 2017, medlemmer og kvinneandel
Av de totalt 2 345 legene vi har registrert med autorisasjon i 2017, var det per 26. juni 2018 totalt 1 583 medlemmer (67,5 %) og i tillegg 109 tidligere medlemmer (4,6 %), og blant disse 1 692 legene (68,9 %) er kvinneandelen 59,2 %, mens det bare er 42,4 % kvinner blant de 653 legene med autorisasjon i 2017 som aldri har vært medlemmer av Legeforeningen.

Autorisasjon som lege i 2017, utdanningsland og statsborgerskap
Av alle disse 2 345 legene med norsk autorisasjon i 2017, er bare 29,4 % (690) utdannet i Norge, mens 25,2 % (591) er utdannet i Polen (se avsnittet nedenfor for forklaring på dette usedvanlig høye antallet). For dem med utenlandsk cand.med. eksamen før 2017 og som først er registrert med norsk autorisasjon i 2017, domineres dette per 26. juni 2018 av leger med eksamen fra Polen (n = 490). Deretter følger Danmark, Ungarn, Slovakia, Serbia, Tsjekkia, Romania, Russland, Latvia og Tyskland. Men dette kunne sett noe annerledes ut dersom vi hadde mer komplette data for årstall for cand. med. eksamen.

For norske statsborgere med både utenlandsk cand.med. eksamen i 2017 og norsk autorisasjon i 2017, domineres også dette per 26. juni 2018 av leger med eksamen fra Polen (n = 170). Deretter følger Ungarn, Slovakia, Tsjekkia og Latvia. 

For utenlandske statsborgere med norsk autorisasjon i 2017 (n = 862 inkl. leger med ukjent statsborgerskap) domineres dette per 26. juni 2018 av leger med eksamen fra Danmark (n = 149). Deretter følger Polen, Sverige, Serbia, Romania og Russland. For disse er fordelingen på statsborgerskap imidlertid noe annerledes enn fordelingen på utdanningsland. Dette domineres av leger med statsborgerskap fra Sverige (n = 219). Deretter følger Danmark (n = 130), Serbia, Polen, Tyskland og Russland. Dette betyr at det blant dem som har fått norsk autorisasjon i 2017, er en del svenske statsborgere med eksamen fra andre land enn Norge og Sverige.

Antallet autorisasjoner i 2017 (n = 2345) er det høyeste noensinne, unntatt tallet for autorisasjon i 2013 (n = 2782), hvor tallet var særlig høyt pga overgang til ny ordning med autorisasjon umiddelbart ved cand.med. for Norge og for de fleste EU-land, unntatt Polen og Danmark (Norden utenom Norge) samt enkelte andre EU-land, men bortsett fra disse to landene er det svært få norske som utdanner seg i de øvrige EU-landene i denne kategorien. For 2017 er det en tilsvarende endring for Polen som for Norge i 2013, som gjør at antallet leger med utdannelse fra Polen er spesielt høyt for autorisasjonene registrert totalt i 2017, med hele 591 leger som har fått norsk autorisasjon, hvorav 475 med statsborgerskap fra Norge, 43 fra Sverige og 29 fra Polen (se også forklaringen ovenfor).

Prosentandel spesialister og statsborgerskap
52,0 % eller 14 199 av de yrkesaktive legene under 70 år i Norge (her og i de følgende tallene er alt uavhengig av medlemskap) er godkjente spesialister, mens denne andelen er 50,5 % for norske statsborgere og 59,3 % for utenlandske statsborgere. Denne andelen er langt høyere blant leger fra EU-landene, spesielt Tyskland og Litauen, samt land utenfor EU, som blant annet Bosnia Hercegovina og Irak. Disse landene har gjennomgående høyere andel spesialister enn blant leger som er norske statsborgere. For leger fra Sverige og Danmark er andelen spesialister omtrent som for norske statsborgere, mens andelen spesialister er høyere for leger fra Island og Finland, men det totale antallet er lavere fra disse landene.

SSB regner med flere innvandrere blant leger enn antallet som er registrert som utenlandske statsborgere i Legeforeningens legeregister. De skrev i 2006 følgende: "Men også mer enn 5 000 legeårsverk, eller over 20 prosent av arbeidsinnsatsen for leger, ble utført av innvandrere". Siden den gang har antallet utenlandske leger i Norge fortsatt å øke. Denne forskjellen mellom tallene fra SSB og Legeforeningen har trolig to mulige forklaringer: 1. En del av legene som SSB regner som "innvandrere" står registrert med norsk statsborgerskap i Legeforeningens legeregister og 2. Det er flere utenlandske leger som faktisk arbeider i Norge enn dem som står registrert med norsk adresse i Legeforeningens legeregister. Dermed regner SSB trolig også med et noe høyere antall sysselsatte leger i Norge totalt sett enn hva vi har registrert som yrkesaktive leger med norsk adresse i Legeforeningens legeregister. 

Utenlandske statsborgere blant yrkesaktive leger i Norge

17,0 % av de yrkesaktive legene under 70 år i Norge ifølge Legeforeningens legeregister er utenlandske statsborgere (4 779 registrerte, inkludert 122 leger med ukjent statsborgerskap), totalt sett flest fra Tyskland (874), Sverige (766), Danmark (556), Polen (197), Serbia (174), Russland (163), Island (134), Nederland (130), Litauen (121), Ungarn (100), Irak (95), Storbritannia (86), Finland (70), Romania (69), Bosnia Hercegovina (66), India (60), Pakistan (60), Bulgaria (56), USA (54), Iran (48), Spania (46), Slovakia (43). Øvrige nasjoner har mindre enn 40 yrkesaktive leger hver i Norge, regnet etter registrert statsborgerskap.

Høyest er antallet spesialister med statsborgerskap fra Tyskland (697), Sverige (405), Danmark (294), Polen (136), Nederland (95), Litauen (92), Island (87), Ungarn (75), Serbia (74), Irak (64), Russland (60), Bosnia Hercegovina (49), Storbritannia (46), Finland (44), Bulgaria (44), Romania (36). USA (33) og Spania (30). Øvrige nasjoner har mindre enn 30 yrkesaktive spesialister hver i Norge, regnet etter registrert statsborgerskap.

Vi har per i dag totalt 1 169 yrkesaktive leger under 70 år i Norge med statsborgerskap fra Øst-Europa (herav 700 fra land innenfor EU, blant annet 197 fra Polen, 121 fra Litauen og 100 fra Ungarn, samt totalt 162 fra de tre nyeste EU-landene: Romania (69), Bulgaria (56), Slovakia (43) og Kroatia (38). 469 av legene fra Øst-Europa kommer fra land utenfor EU, herav 174 fra Serbia, 163 fra Russland, 66 fra Bosnia Hercegovina og 35 fra Ukraina.

Leger med statsborgerskap fra Øst-Europa er den gruppen av utenlandske leger i Norge som øker raskest i antall. Ca 59 % av disse er godkjente spesialister, altså en langt høyere andel spesialister enn for norske statsborgere. Av de 688 yrkesaktive spesialistene under 70 år i Norge fra Øst-Europa, er det 481 fra land innenfor EU (blant annet 136 fra Polen, 92 fra Litauen, 75 fra Ungarn, 44 fra Bulgaria og 36 fra Romania) og 207 fra land utenfor EU (blant annet 74 fra Serbia, 60 fra Russland, 49 fra Bosnia Hercegovina og 13 fra Ukraina).

Deltidsarbeid blant leger
4,87 % av legene arbeider deltid i sin registrerte hovedstilling, hhv 4,9 % blant menn (n = 655 på deltid) og 4,8 % blant kvinner (n = 624 på deltid), blant yrkesaktive legemedlemmer under 70 år i Norge hvor vi har data for heltid/deltid, ifølge Legeforeningens medlems-register. Andelen deltidsarbeidende er lavest blant sykehusleger (og klart lavere blant underordnede enn blant overordnede) og høyest blant privatpraktiserende spesialister (13,1 %), bedriftsleger (13,1 %), i vitenskapelige stillinger (12,7 %) og blant allmennleger mv. (11,3 %), i denne rekkefølgen. Merk at disse dataene er baset på registrert hovedstilling. Dersom vi hadde sett på andelen deltidsarbeidende blant alle arbeidsforhold i hver stillingsgruppe, ville disse andelene vært vesentlig høyere. Andelen deltidsarbeidende er klart økende med alder over hele aldersspekteret helt opp til 70 år.

Ettersom andelen deltidsarbeidende er såpass lav, er effekten av dette mht avvik mellom antallet leger og antallet årsverk mindre enn effekten av at vi mangler opplysninger om arbeidsforhold for en betydelig andel av våre medlemmer. Vi presenterer derfor under 'Yrkesaktive leger i Norge' - 'Stillingsgrupper' antallet leger i hver stillingsgruppe som i praksis omtrent vil tilsvare antallet heltidsansatte leger.

For sysselsatte leger under 60 år angir SSB at den gjennomsnittlige avtalte arbeidstiden tilsvarer 103 prosent av et normalårsverk for menn, og 97 prosent for kvinner. Det er ikke helt klart hva som her er ment med "avtalt arbeidstid".

Sykefravær blant leger
Sykefraværet blant mannlige leger i spesialisthelsetjenesten er omtrent tre prosent, lavest av samtlige stillingsgrupper i spesialisthelsetjenesten, mens det for kvinnelige leger i spesialisthelsetjenesten er vel ti prosent, bare litt lavere enn for kvinner i øvrige stillingsgrupper i spesialisthelsetjenesten, ifølge SSB.

Mer informasjon om legestatistikk mv.?
Dersom du ønsker annen lege- og medlemsstatistikk enn du finner her, mer oppdaterte tall eller har andre spørsmål om lege- og medlemsstatistikk, er det bare å sende en e-post til statistikksjef Anders Taraldset.